Kartlegging og informasjon

Kartlegging og informasjon

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Det er flere ting sykehuset kan gjøre for å lette overgangen til hjemmet. To viktige elementer er kartlegging og informasjon til pasient og pårørende.

Alle som kan være rammet av en hjerneskade bør screenes for kognitive vansker. Avdelingen hvor pasienten er innlagt er ansvarlig for at det blir gjennomført kartlegging. Pasienten må observeres i all daglig aktivitet og alt personell må være oppmerksom på kognitive utfall og journalføre dette. Vedlagt skjema kan benyttes som et supplement ved observasjon. Pasientene bør fortrinnsvis vurderes av nevropsykolog eller annet personell med spesialkompetanse. Dersom pasienten er innlagt med annen fysisk problemstilling som for eksempel hjertestans eller multitraume, kan spesielt milde kognitive vansker være lett å overse. For eksempel viser forskning viser at nesten halvparten av alle som overlever hjertestans utenfor sykehuset opplever kognitive problemer i ettertid. 

Mann som sitter med skrivebordsoppgave.
Illustrasjon: Colourbox

Avdelingen har ansvar for at informasjon om kognisjon blir gitt til pasient og pårørende. Mengden av informasjon og hvordan den blir gitt, må være i samsvar med hva pasienten og pårørende har kapasitet til å motta og bearbeide i den gitte situasjon. Informasjonen bør gis gjentatte ganger, og gjerne også skriftlig. Det finnes kvalitetssikrede informasjonshefter som gir beskrivelser av skade, mulige utfall, tiltak og mestringsstrategier pasienten kan ha nytte av. Legen har hovedansvar for å gi informasjon som er viktig for å forberede pasienten og pårørende på utskrivelse. Dette kan bidra til økt forståelse for de vanskene som observeres og oppleves.

 Eksempler på informasjonshefter:

Hjerneslag hjem hva nå?
Pappa har fått en hjerneskade
Hverdagsliv med kognitive endringer

Flere hefter finnes på sunnaas.no.

Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke har også generell informasjon, tilbud om lokallag og likepersonsarbeid for slagrammede (LHL Hjerneslag).

Prinsippet i likepersonsarbeid bygger på en aktiv og målrettet bruk av egenbasert erfaring. Likepersonsarbeid kan foregå mellom personer med mest mulig likhet i diagnose, eller som befinner seg i noenlunde samme livssituasjon. Likepersonsarbeidet vil normalt ha som utgangspunkt at en av de som inngår i samhandlingen har en lengre og mer bearbeidet erfaring enn de øvrige.

Melissa Birkeland beskriver opplevd mangel på kartlegging og informasjon. 

Merethe Lønnum beskriver behov for gjentatt og gjerne skriftlig informasjon.