Tiltak
Ved oppmerksomhetsvansker trenger pasienten struktur og strategier for å få med seg informasjon. Det er viktig å lage rutiner for å unngå overstimulering. Dette gjøres ved hjelp av kompenserende strategier.
Det er mulig å gjennomføre trening for å bedre oppmerksomheten, og dette bør gjøres sammen med kvalifisert personell. Trening gjøres i kjente, hverdagslige situasjoner med fokus på en konkret oppgave. Vanskelighetsgraden økes i takt med pasientens bedrede funksjon. Trening bør kun skje når pasienten er oppmerksom på oppgaven. Dersom han ikke har oppmerksomheten rettet mot oppgaven vil det ikke fremme læring.
Forslag til kompenserende strategier:
– Redusere stimuli. Slå av TV, radio, pc eller spill ved krav til konsentrasjon eller ved samtale.- – Bruk ørepropper om støy ikke kan unngås.
- – Redusere visuelle distraksjoner. Ha det ryddig – trekk for gardinene.
- – Utfør vanskelige eller viktige oppgaver i et stille/skjermet rom.
- – Bruk gjerne et «ikke forstyrr»-skilt på døren.
- – Slå av ringelyden på telefonen.
- – Spis på spisestua når ingen andre er der.
- – Ikke gjør noe som krever mye konsentrasjon når en er i situasjoner med mange mennesker.
- – Gjør unna handlingen når det ikke er så mange i butikken (for eksempel tidlig på morgen eller sent på kvelden).
– Få nok søvn – powernaps er bra, så lenge det ikke forstyrrer nattesøvnen.- – Unngå å presse seg selv – dersom personen har vært vant med å presse seg selv hardt, kan denne vanen jobbe mot sin hensikt nå og føre til frustrasjon og forvirring.
- – Ta hyppige pauser og arbeid i korte økter. Øk gradvis hvis dette er mulig.
- – Reduser antall aktiviteter som skal utføres samtidig. Finn ut hva personen kan klare og øk gradvis.
- – Ta en pause så fort pasienten begynner å føle seg overveldet.
- – Planlegg for redusert effektivitet og legg inn mer tid til å fullføre oppgaver.
– Benytt kompenserende hjelpemidler som for eksempel kalender og alarm på mobil for å holde oversikt.
- – Trening kan hjelpe til med å løse opp spenninger i kroppen og bedre søvnkvaliteten.
- – Det er dokumentert sammenheng mellom aktivitetsnivå og kognisjon. Inaktivitet ser ut til å ha negative konsekvenser for kognitiv funksjon. Det er vist en sammenheng mellom fysisk aktivitet, hjernefunksjon og kognitiv funksjon gjennom hele livsløpet.
- – Oppfordre personen til å fortelle om sine problemer til dem han/hun stoler på.
- – Be om hjelp til implementering av mestringsstrategier eller praktiske gjøremål.