Behandlingsprinsipper

Behandlingsprinsipper

Ved rehabilitering av kognitive funksjoner er det viktig å ha et holistisk perspektiv med fokus på pasientens totale livssituasjon. Vi må innhente bakgrunnsinformasjon om hvem denne personen var før skaden og hvilke konsekvenser skaden har hatt. Dette gjøres tverrfaglig i dialog med pårørende og gjennom observasjoner av pasienten. En setter opp mål for behandlingen sammen med pasienten og eventuelt pårørende. Målene må kontinuerlig vurderes ut fra pasientens aktuelle funksjonsnivå og evne til å delta.

Bildet viser ulike hender som former en ring.

Ved rehabilitering av en pasient med kognitive vansker jobber en i stor grad med kompenserende tiltak i tillegg til gjenopptrening.

Rehabiliteringsprosessen skjer trinnvis, der følgende mål vektlegges: 

Vi må hjelpe pasienten til å kjenne igjen vanskene som krever behandling/rehabilitering, og samarbeide med pasienten for å etablere meningsfulle korttids- og langtidsmål. Kartlegg pasientens ressurser og begrensninger for å bidra til å gi pasienten verdifull innsikt i hvorfor «ting er som de er».

Dersom en skade gjør at pasienten ikke lenger kan gjøre ting på måter som pasienten er vant til, er det viktig å finne alternativer for å oppnå de samme tingene. Dette kan gjøres ved å hjelpe pasienten med strategier som kan gjøre det enklere å mestre hverdagen. For eksempel kan bruk av huskedagbok føre til at pasienter husker avtaler til tross for at han eller hun fortsatt har hukommelsesvansker.

Internalisering betyr at strategier som pasienten har øvd på har blir gradvis automatisert. Automatiseringen kan bidra til selvstendighet gjennom bruk av kompenserende strategier og verktøy.

Generalisering vil si at pasienten lærer å ta i bruk en ferdighet som han/hun har lært i en annen situasjon. Målet er at pasienten på sikt skal bli i stand til å ta i bruk passende strategier i ulike, meningsfylte situasjoner i hverdagen.