Hva er hukommelse?

Hva er hukommelse?

Hukommelse i seg selv er en sammensatt prosess som består av flere underprosesser:
innkoding, lagring, gjenhenting og gjenkjenning.

Hukommelse kan deles inn på flere måter. En inndeling er:

  • Korttidshukommelsen har begrenset varighet fra noen sekunder til et par minutter. Her filtreres informasjonen, og kun noe sendes videre til lagring i hjernebarken (konsolidering). Korttidshukommelsen har begrenset kapasitet og er sensitiv for bråk og stimuli. Hvis det skjer mye forskjellig rundt deg, eller tankene er «en annen plass», blir det vanskelig å ta inn informasjon.
  • Arbeidshukommelse er den delen av hukommelsen som er ansvarlig for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon, slik at læring, forståelse, tenkning og mer varig hukommelse kan finne sted.
Bilde av et skrivebord som demonstrerer de ulike delene av hukommelse. Et ark som blir lagt på bordet - kortidshukommelse, et ark som skrives på - arbeidshukommelse, overføring til filskap - konsolidering, lagring i arkivskap - langtidshukommelse.
  • Videre kan informasjonen gå til varig lagring i langtidshukommelsen, det vil si lagring av informasjon fra for et par minutter, timer, dager eller år siden. Langtidshukommelsen er mer robust for skader. Ofte vil en person med hukommelsesproblemer ha vansker med nylæring, mens hukommelsen for tiden før skaden kan være relativt godt bevart.
  • Prospektivt minne er hukommelse for ting vi planlegger å gjøre i framtiden. For eksempel det å huske avtaler, møte opp til en time hos fysioterapeuten neste måned eller sende bryllupsinvitasjoner slik at de kommer fram i tide.

Vi tenker på hukommelse som evnen til å kunne gjenhente noe, en ferdighet, et navn eller en hendelse. Hukommelse er i virkeligheten sammensatt av en rekke prosesser. Forestill deg hukommelse som en film. Korttidshukommelsen er filmen som vises direkte på skjermen i et gitt tidsrom. Langtidshukommelse er når en gjør opptak og filmen lagres. Prosessen når informasjonen sendes fra korttids- til langtidshukommelsen kalles konsolidering. Minner er lagret nesten over alt i hjernen. Det vi ser på som et enkelt minne er en samling av flere separate deler av minner som er lagret i ulike deler av hjernen.

Vi har ulike former for hukommelse: deklarativt (bevisst) minne som lagrer fakta, og proseduralt (ubevisst) minne for ferdigheter.

Hukommelsesvansker og ulike former for amnesi kan komme av skade eller funksjonsfeil i hjernen.

Ved anterograd amnesi klarer ikke personen å lagre nye deklarative minner så godt som tidligere. Problemet kan variere fra milde til alvorlige vansker. En kan huske informasjonen umiddelbart, men har vansker med å lagre minnene for lengre tid. Minner fra før skaden kan være bevart, men hendelser etter skaden kan være tapt fordi de aldri ble lagret.

Ved retrograd amnesi er det vanskelig å huske fakta og hendelser fra tiden før skaden. Dette kan være et midlertidig problem, med en blokkering som hindrer en person i å nå disse minnene, eller det kan være et vedvarende problem. Enten ble prosessen med lagring forstyrret eller selve minnet er ødelagt.