Faktorer som kan påvirke behandlingen

Noen pasienter kan ha nedsatt sykdomsinnsikt og dette kan spille inn på rehabiliteringspotensialet. Innsikt er ikke en forutsetning for kognitiv rehabilitering, men rehabiliteringspotensialet er større dersom pasienten har innsikt i egen situasjon. Det finnes en teoretisk modell som beskriver tre nivå av innsikt. I tillegg kan noen pasienter vise fravær av innsikt.

Det kan være utfordrende å jobbe med kognitiv rehabilitering med pasienter som ikke har innsikt i egne utfordringer. De kan ha vansker med å forstå hvorfor tiltak skal settes i gang, og er dermed ikke motivert for rehabilitering.

Økt innsikt kan være et mål for rehabiliteringen, men dette må gjøres på en skånsom måte hvor pasienten blir ivaretatt.

Hjernen er plastisk, som betyr at hjernen har kapasitet til å danne nye forbindelser mellom celler. Den største bedringen skjer i starten, og kan strekke seg over uker og måneder, og noen ganger år.

Den første tiden etter en hjerneskade skjer en spontan bedring, og rehabilitering vil i denne fasen fokusere på å understøtte denne bedringen. Etter at den spontane bedringen avtar vil videre rehabilitering gjøre at pasienten fungerer bedre i hverdagen.

Lokalisasjon og omfang av skaden vil påvirke evne til bedring. Det er viktig å kartlegge hver enkelt pasient og tilpasse tiltakene, da lik skade kan føre til ulike utfall hos forskjellige pasienter.

En ung hjerne er mer plastisk enn en eldre hjerne, og vil dermed ha bedre evne til å danne nye forbindelser mellom hjernecellene.

Pasientens tidligere funksjon, livsstil, helsetilstand og livserfaringer kan påvirke rehabiliteringspotensialet. Eksempelvis vil en som har hatt hjerneslag tidligere ha dårligere forutsetning for bedring enn noen som har hjerneslag for første gang.

Mange som rammes av en hjerneskade opplever naturlige sorgreaksjoner grunnet tap av funksjon. Noen får mer varige psykiske vansker som for eksempel depresjon, angst og posttraumatisk stresslidelse. Dette kan føre til mangel på motivasjon, initiativ og utholdenhet.

Trykk her for mer informasjon om emosjonelle vansker. 

Fatigue beskrives som en overveldende følelse av utmattelse som varer i kortere eller lengre tid av gangen. Selv lystbetonte oppgaver og gjøremål blir vanskelige å gjennomføre fordi en mangler energi. Fatigue rammer 50-70 prosent av dem som har hatt hjerneslag eller traumatisk hjerneskade.

Etter en hjerneskade jobber hjernen tyngre og hardere for å kompensere for skaden. Dette kan føre til at personer som er motivert for å være aktive, likevel har vansker med å starte eller opprettholde daglige aktiviteter.

Fatigue varierer fra person til person. Noen kan ha lett redusert energi i hverdagen, mens andre er mer eller mindre sengeliggende. De fleste befinner seg i en tilstand midt i mellom. Fatigue er ikke nødvendigvis synlig for andre. Mange ser langt mer friske og opplagte ut enn de faktisk er. Dette kan medføre urealistiske forventninger fra andre.

Gode familierelasjoner kan fremme rehabiliteringspotensialet gjennom støtte i rehabiliteringsprosessen. Nettverket kan bidra til økt motivasjon, emosjonell støtte og hjelp til bruk av hjelpemidler.