Tiltak

Tiltak

Hvis en observerer eksekutive vansker er det viktig å finne strategier eller kompenserende teknikker som hjelper pasienten til å håndtere hverdagen på en bedre måte. Hvilke strategier som er egnet, varierer fra person til person og er avhengig av utfallenes alvorlighetsgrad. Det kan dreie seg om å lære seg nye rutiner som hjelper på hukommelsen, føre dags- og ukeplan, dele opp arbeidsoppgaver i mindre deler eller skrive ned sjekklister for å kunne utføre daglige aktiviteter.

Smarttelefon og skrivesaker.
Eksempel på tiltak ved milde til moderate reguleringsvansker:
  • – Ikke tolke alt i verste mening. Forstå at utfallene er en konsekvens av skade og ikke pasientens egne valg og ønsker.
  • – For eksempel snakke med rolig stemme dersom pasienten er irritert.
  • – Ha faste rutiner – bruk for eksempel dagsplan, sjekkliste og/eller ADL-plan.
  • – Strukturer aktivitetene – gjør aktivitetene likt hver gang og til faste tider.
  • – Positive tilbakemeldinger bidrar til mestringsfølelse.
  • – Fjern distraherende elementer (for eksempel støy, tv/radio eller rot i rommet) for å lette evnen til å konsentrere seg.
  • – Vær konkret – gi en beskjed av gangen. 
  • – Dersom pasienten utviser uønsket atferd kan et situasjonsskifte være hensiktsmessig. For eksempel dersom pasienten forsøker å gå inn på andre pasienters rom og ikke tar tilbakemelding fra personalet, kan nytt personale forsøke å avlede pasienten ved å hilse på pasienten og tilby ny aktivitet.
  • – Å kjenne til pasientens interesser kan gjøre det enklere å skifte fokus dersom pasienten blir urolig (bruk «om-meg-skjema» for å lære pasienten å kjenne).
  • – Gjøres ved at en tilrettelegger aktiviteten etter pasientens utfordringer slik at en lykkes uten unødig frustrasjon og manglende mestring.
  • – Gi pasienten hint/cues for å gjøre oppgaver enklere. Eksempelvis gi pasienten penn og papir når du gir en beskjed, gi stikkord for neste steg i en oppgave eller berør gjenstanden pasienten skal benytte.
  • – Bruke en systematisk og logisk problemløsningsstrategi som for eksempel «Goal-Plan-Do-Rewiew». Heng opp strategien på veggen eller skriv det ned på et kort som en kan ha i lommen.
  • – Brukes i konkrete aktiviteter som for eksempel å lage mat eller reise på permisjon.

Ved alvorlig reguleringssvikt benyttes disse tiltakene i tillegg til tiltak listet under milde til moderate reguleringsvansker:

  • Skjerming
      • – Skjerme pasienten for unødig stimuli.
      • – Skape forutsigbarhet for pasienten, informere om hvor de er, hvorfor de er der og hva som skal skje/plan.
      • – Fjern gjenstander som kan brukes som våpen.
      • – Lås av rom hvor en ikke ønsker at pasienten skal oppholde seg (for eksempel treningskjøkken eller medisinrom).
      • – Ha alltid blikket rettet mot pasienten.
      • – Vær alltid flere personale tilgjengelig.
      • – Vær alltid mellom pasient og dør.
      • – Benytt holdningsplan for lik tilnærming til pasienten ved uønsket atferd.
      • – Læringssituasjonen organiseres slik at muligheten for å gjøre feil reduseres eller elimineres.